| Chapter 21 |
1 | Da tok Job til orde og sa:
|
2 | Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
|
3 | Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
|
4 | Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
|
5 | Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
|
6 | Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
|
7 | Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
|
8 | De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
|
9 | Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
|
10 | Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
|
11 | De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
|
12 | De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
|
13 | De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
|
14 | Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
|
15 | Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
|
16 | Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / <* vil I si.> / <** Her begynner Jobs svar.>
|
17 | Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
|
18 | Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
|
19 | Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / <* vil I si.> / <** Dette er Jobs svar.>
|
20 | Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
|
21 | For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
|
22 | Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / <* d.e. englene.>
|
23 | Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
|
24 | hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
|
25 | Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
|
26 | Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
|
27 | Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
|
28 | for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
|
29 | Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
|
30 | at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
|
31 | Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
|
32 | Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
|
33 | Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
|
34 | Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
|