| Chapter 17 |
1 | Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
|
2 | Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
|
3 | Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
|
4 | Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
|
5 | Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
|
6 | Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
|
7 | Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
|
8 | Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
|
9 | Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
|
10 | Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
|
11 | Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
|
12 | og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
|
13 | og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
|
14 | Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
|
15 | Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
|
16 | og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
|
17 | Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
|
18 | Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
|
19 | Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
|
20 | Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
|
21 | heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
|
22 | Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
|
23 | Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
|
24 | For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
|
25 | Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
|
26 | Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
|
27 | de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
|
28 | På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
|
29 | men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
|
30 | således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
|
31 | På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
|
32 | Kom Lots hustru i hu!
|
33 | Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
|
34 | Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
|
35 | To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
|
36 | Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
|
37 | Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
|