| Chapter 130 |
1 | En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
|
2 | Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
|
3 | Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
|
4 | For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
|
5 | Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
|
6 | Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
|
7 | Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
|
8 | og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
|