| Chapter 19 |
1 | Til sangmesteren; en salme av David.
|
2 | Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
|
3 | Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
|
4 | Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / <* himlenes.>
|
5 | Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / <* hele jorden er deres forkynnelses område.>
|
6 | Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
|
7 | Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
|
8 | Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
|
9 | Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;
|
10 | Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.
|
11 | De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.
|
12 | Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.
|
13 | Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
|
14 | Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.
|
15 | La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!
|